Over Astadelva går det ei lita bru med fullt av småe fotspor. Litt lenger borte ser vi fleire gapahukar. I den største gapahuken finn vi ungane. I dag er det aking som er den store aktiviteten. Så etter litt tid i lag med ungane kjem sola og livet vert med eitt mykje lysare og lettare. Eg får også ein telefon med beskjed om at no har vi fått tilbake vatnet heime. Livet er verdt å leve....
Fint innlegg og fine bilder. Ser ikke mange spor etter kursvirksomhet her enda da. Det er bare å ta kontakt hvis det er noe du strever med.
SvarSlett